Alle snakker om renten, men ingen gjør noe med den

Rentespøkelset har vendt tilbake til den norske hverdagen. Renten brukes til og med som argument i pågående lønnsforhandlinger. For oss økonomer er det et mysterium at så få nordmenn ikke gjør noe med renten selv, de har nemlig tilgjengelige verktøy. For å bruke det enkleste eksemplet: Svaert mange i Norge betaler fremdeles tilbake på studielånet.

Renten på studielånet sitt kan man enten la vaere flytende, eller den kan bindes til en fast rente for 3, 5 eller 10 år. Det er denne muligheten for å binde renten som de fleste nordmenn ignorerer, men som det er et mysterium at ikke flere benytter seg av.

I hele perioden etter 2018 har mindre enn en tiendel av lånekassens kunder valgt å binde renten. I dag er det mindre enn en tjuendedel. I mye av den perioden var renten en kunne binde til lavere enn inflasjonsmålet til Norges Bank, som i normale tider er et golv for rentenivået. For eksempel kunne en i 2020 ha bundet renten på studielånet til 2% for 10 år. I dag ligger den flytende renten på studielånet over 5%. Den som låste renten i 2020 kan være fornøyd.

I dag kan en ikke få det samme fastrente-tilbudet, den faste renten har økt i takt med rentenivået, og ligger også nærmere 5%. Men, selv på det som virker som en høy rente, kan det faktisk være aktuelt å, ved neste mulighet, binde renten.

Den viktigste motivasjonen for å binde renten er at det er en forsikring. Hvis rentenivået stiger, gjør det ikke noe, fastrenten er den samme hele avtaleperioden. Den innvendingen som en kan komme med er at det er mulig at den flytende renten faller, en kan gå glipp av en litt lavere rente. Vel, da må man spørre seg, hva er viktigst: At en er garantert at ikke renten stiger ytterligere, eller en potensielt litt lavere rente? Og det er ikke slik at dette er en 50/50 sannsynlighet for at renten går opp eller ned.

Det er her vi økonomer kan kommme med litt almennopplysning. Det som er viktig for å velge en fastrente er hvorvidt rentenivået framover forventes å stige eller falle. Det er mye informasjon som en kan bruke for å gjøre seg opp en mening om det, men det enkleste er å se på en figur som Norges Bank produserer, "rentebanen," som gir deres beste anslag for rentenivået framover. Hvis denne peker oppover, er det stor sannsynlighet for at den flytende renten på studielånet er på vei oppover (og også den faste studielånsrenten, etterhvert). Da er det på tide å tenke på rentebinding.

Dagens situasjon er: Norges Bank's siste publiserte rentebane, i slutten av mars, predikerte at renten villle ligge over dagens nivå de neste to årene. Etter at denne ble publisert har styringsrenten blitt satt opp en gang, og sentralbanksjefen har gått ut og åpnet for en rentehevning til i løpet av året.

Lånekassen åpner for binding av renten 10 juni. Overvei å trykke på knappen som låser renten for de neste tre årene.

Bernt Arne Ødegaard, Professor, Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger
Philip Toney, Høgskulen p Vestlandet
Jean Paul Rabanal, Professor, Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger