Hukommelsestap i Sparebankstiftelsen DNB?
“Våre muligheter for aksjesalg er begrenset”, påstår André Støylen, administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB, i en kommentar i DN (Tull om Utbytte, DN 12 feb 2014). Dette i et forsøk på å kaste tvil på kommentarene fra Terje Erikstad i DN 7 februar (Spleisetull), hvis hovedpoeng er at utbyttekutt ikke er en kostnad for askjonærene i DNB.
Det som forundrer meg mest med dette er at dette er nøyaktig de samme påstandene som Frode Helgerud, Støylens forgjenger som administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB kom med i DN 18 mai 2013 (Når utbyttet uteblir).
Jeg finner det på sin plass å børste støvet av mitt svar til Helgerud ved den anledning:
“Det er uklart for meg hvem han taler på vegne av. Hvis det er på vegne av Sparebankstiftelsen DNB, er han ikke helt enig med sitt eget styre. Jeg sakser fra styrets beretning for Sparebankstiftelsen DNB for 2012:
Kjernen i eierskapet er Sparebankstiftelsens grunnkapital, som består av 130 millioner aksjer, eller 8 prosent av aksjekapitalen i DNB. Utover grunnkapitalen kan aksjer i DNB kjøpes og selges som en del av stiftelsens løpende finansstrategi, men det er for tiden ingen planer om vesentlige endringer i dagens samlede eierandel på vel 10 prosent.
En kan altså vekte seg ned fra 10% til 8% i DNB uten å berøre “grunnkapitalen.” I regnskapet verdsettes 2% av DNB til 2,3 milliarder kroner ved utgangen av 2012, en verdi som er økt med 38% siden nyttår, i takt med verdistigningen i DNB. Jeg noterer meg også at totalsummen som ble utdelt som gaver fra Sparebankstiftelsen DNB i 2012 var på 105 millioner, mens utbyttet som Sparebankstiftelsen DNB mottok fra DNB var på 328 millioner.”
Med dagens aksjekurs i DNB er verdien av de DNB-aksjene som Sparebankstiftelsen DNB kan selge, steget videre til 3,5 milliarder. Det skulle være nok penger til kultur, friluftsliv og nærmiljø. Det er forunderlig hvor kort hukommelsen tydeligvis er i Sparebankstiftelsen DNB.
Bernt Arne Ødegaard
Professor, Universitetet i Stavanger