Når utbyttet uteblir... Jeg viser til Frode Helgerud sin kommentar i DN pinseaften, hvor han stiller spørsmål til mine tidligere innlegg rundt DNB's spleiselag. Jeg viser til disse innleggene for å få mine synspunkter, jeg vil nøye meg med å kommentere Helgeruds argument, hans påstand på vegne av Sparebankstiftelser om at "Vi har meget begrensede, for noen ikke-eksisterende, muligheter til å selge aksjer." Det er uklart for meg hvem han taler på vegne av. Hvis det er på vegne av Sparebankstiftelsen DNB, er han ikke helt enig med sitt eget styre. Jeg sakser fra styrets beretning for Sparebankstiftelsen DNB for 2012:

Kjernen i eierskapet er Sparebankstiftelsens grunnkapital, som består av 130 millioner aksjer, eller 8 prosent av aksjekapitalen i DNB. Utover grunnkapitalen kan aksjer i DNB kjøpes og selges som en del av stiftelsens løpende finansstrategi, men det er for tiden ingen planer om vesentlige endringer i dagens samlede eierandel på vel 10 prosent.

En kan altså vekte seg ned fra 10% til 8% i DNB uten å berøre grunnkapitalen. I regnskapet verdsettes 2% av DNB til 2,3 milliarder kroner ved utgangen av 2012, en verdi som er økt med 38% siden nyttår, i takt med verdistigningen i DNB. Jeg noterer meg også at totalsummen som ble utdelt som gaver fra Sparebankstiftelsen DNB i 2012 var på 105 millioner, mens utbyttet som Sparebankstiftelsen DNB mottok fra DNB var på 328 millioner.